Hva er «naturlig spiritualitet» eller «naturlig åndelighet»? Og hva kan vi egentlig vite om barnets åndelige verden?  Bibelen selv åpner for å forstå at mennesket kan erfare Gud, selv uten å kjenne til Guds åpenbaring i skriftene eller historien. Gud har blåst pusten sin inn i mennesket så det ble en levende sjel (1. Mosebok 2,7). Den jordnære skildringen forbinder oss på vidunderlig vis til den store livsveven, til hele skapelsen, til Gud selv. Gjennom skaperverk (Job 12,7–10, Salme 19,2) og gjennom samvittigheten vår (Romerne 2,14–15) kan vi erfare Gud og Guds vilje. Mer enn et religiøst tema Begrepet åndelighet brukes ikke bare i religiøse sammenhenger, men kan brukes i en videre fagkrets; om åndelighet i forbindelse med kreativitet og annet. Folk flest vil kunne snakke naturlig om «åndsverk», eller om in-spirasjon (lat. inspirare, ånde inn).  FNs konvensjon om barnets rettigheter  (artikkel 27) vil verne om hele barnets utvikling, også dets åndelige utvikling.  På d

I søndagsskolen ønsker vi å legge til rette for at barna skal lære bibelfortellingene og få vokse i stadig dypere kjennskap til Gud. Etter hvert bør barna også få inspirasjon til å ligne mer på Jesus, som et forbilde. Å se på barna som gjenstand for «disippelgjøring» finner vi likevel problematisk. Det snakkes om disippelgjøring – også i forbindelse med barnearbeid. Men hvor kommer ordet fra? Og hva kommuniserer vi når vi bruker dette ordet? Omvendelsen Vi finner ordet disippelgjøring i Misjonsbefalingen (Matteus 28,18–20), hvor ett av de greske ordene er naturlig å oversette «gjøre til disipler». Ordet er ellers brukt bare tre ganger i Bibelen. Disse stedene er det nærliggende å tolke at ordet handler om omvendelse: Å gjøre til disippel er å hjelpe andre så de tar imot frelsens gave. Paulus og Barnabas vant mange disipler (disippelgjorde mange) i Derbe (Apostlenes gjerninger 14,21). Josef fra Arimatea, som fikk legge Jesus i graven, var disippelgjort (Matteus 27,57), han h

Søndagsskolen Norges visjon er «Jesus til barna». Men når vi egentlig alle barna, i all deres forskjellighet? Ved å ha fokus på inkludering og tilrettelegging for ulike funksjonsnivåer kan du være med på å bety en forskjell i livet til de barna du møter! Hvordan er vi overfor de vi er sammen med? Hvordan leder vi andre? Å bli bevisst disse spørsmålene kan hjelpe oss å lykkes med tilrettelegging for barn med ulike funksjonsnivåer. Ulike ting avgjør hvordan vi er i relasjon til andre, og som ledere:  • Hvilke tanker og holdninger har vi til oss selv og andre? • Hvilke erfaringer har vi? • Hva slags kunnskap eier vi? Å lede på en inkluderende måte I våre ressurser løfter vi fram særlig fem sentrale tips til god inkludering i søndagsskolen og barnegruppen: • Gi trygghet og forutsigbarhet • Velg «det varme blikket» ( jf.  livberit.no ) • Gi gode beskjeder • Anerkjenn barnet, gi tilbakemelding og ros • Kommuniser med barnet ut fra barnets kjærlighetsspråk (jf. 

En litt annerledes animasjonsfilm, som kan være vel verdt å se, er «Inside out». I filmen har grunnfølelsene glede, sorg, sinne, frykt og avsky blitt til egne, fargerike karakterer. Følelsene jobber iherdig inni hodet til ei jente som rives ut av det trygge og må flytte til en annen kant av landet. Filmen hjelper barn og voksne å bli bevisste egne følelser på en spennende måte. Det er ikke selvsagt å ha god kontakt med følelsene i oss. Men det er viktig – i relasjon til oss selv, til hverandre – og til Gud. Registeret vårt av følelser kan være større enn de fem i filmen, alt ettersom hvordan vi skjelner mellom følelsene og definerer dem. Det er vanlig å snakke om også andre grunnfølelser, som interesse, skam, misunnelse, skyldfølelse og ømhet. Hvis jeg ser for meg også disse følelsene som fargerike karakterer inni hodet, begynner det å bli ganske kaotisk der inne! Kontakt med følelsene De fleste små barn er mye mer umiddelbare enn oss voksne. De lever faktisk la