Barns undring og perspektiv
Undring er ifølge filosof Jan
Fredrik Braseth at en må stoppe opp. Det er en slags drivkraft, «... en
nysgjerrighet til å ville utforske dette. Undring handler om å forlate den
sikkerheten vi ofte opplever i hverdagslivet.» 1) Å legge til rette for undring
i hverdagen krever altså at en tar seg tid. En må selv velge undringen for å
kunne frigi den nye drivkraften.
I
barnehagens rammeplan er undring knyttet til læring. 2) Undring er noe som
driver oss framover. Kanskje er en svevende definisjon på undring at en er i en
slags tilstand der en er åpen for å lære noe nytt, vi gjør noen nye oppdagelser
over tid.
Silje Sundvoll har skrevet en bacheloroppgave om undring i barnehagen. Hun skriver at undring kan være med på å gjøre oss mer åpne og selvsikre. 3)
Små barn er ofte undrende i sin væremåte. De har et medfødt driv for å
finne ut av sine omgivelser. Men evnen til undring bevares ikke av seg
selv. Den pleies i et samspill med voksne som ser hva det enkelte barn er
interessert i, og viser barna at det hele tiden er noe nytt de kan finne ut av,
erfare, lære, falle til ro med eller fortsette å undre seg over. Undring er
en metode for å komme seg videre. Det utvider horisontene.
Men har
undring i seg selv noen verdi? Det å stille spørsmål og undre seg har gjerne
blitt sett på som den rake motsetningen til kunnskap og forståelse, som
uvitenhet. Men tenk etter, uten undring hadde de fleste oppfinnelser og teorier
ikke eksistert. Noen bruker undringen som et instrument til å få ny kunnskap,
en innfallsport til å stille helt nye spørsmål en må besvare. Eller som
professor Sturla Sagberg skriver i sin bok Religion, verdier og danning:
«Undring er også inngangsporten til spørsmål som vi ikke kan besvare fullt ut,
men som er like viktige å stille likevel.» 4)
Jeg tror at dersom vi slutter å undre oss, vil utviklingen stanse opp, også den personlige utvikling og vekst.
Samspillet
May Britt Drugli er professor i pedagogikk ved NTNU. Hun bekrefter at i
de siste tiårene har kunnskapen om barns hjerne og utvikling økt betraktelig
gjennom ny forskning. Hjernens grunnleggende arkitektur blir bygd gjennom
gjensidige samspillserfaringer mellom barna og barnas omsorgspersoner i løpet
av de første leveårene. 5) I det tidlige samspillet mellom barn og viktige
voksne, legges grunnlaget for barns utvikling på alle områder – også den
åndelige dimensjonen. Altså er undring en samhandling mellom barnet
og den voksne. Eller mellom barnet og Gud, mellom deg og Gud. Man spør
hverandre, tenker og gir svar, spør på nytt. Undring gir en felles arena der
det er rom for å spørre og lytte – over tid.
Odd Ketil Sæbø, teolog og programansvarlig i Søndagsskolen Norge, har
skrevet boka Gudsbarnet. Han sier at åndelighet eller spiritualitet
hos barn også er blitt anerkjent innen forskningsfeltet: «Det kan synes som om
svært mange barn, nokså uavhengig av bakgrunn, forholder seg til det
guddommelige.»
Barn forholder seg til det de ikke kan se, og det oppleves ikke som
overnaturlig eller unaturlig for dem. Da er kanskje undring om naturens og
livets mysterium en del av det å være barn? I så fall, hvordan kan vi bekrefte
og støtte barna på dette feltet, kanskje også deres kommunikasjon med Gud, slik
at de ikke mister denne dimensjonen i livene sine etter hvert som de vokser til?
I iver etter å bekrefte og stimulere barnet i sin undring, og også gi rom for den åndelige dimensjonen, bør vi lytte til Gunnar Fagerli, prest ved Modum Bad. Han minner oss voksne på at barns åndelighet og nådegave ikke må gi barnet en større verdi, selv om det er en stor og viktig del av det å være menneske. Det må ikke bli et overdrevent fokus, der den som ikke har slike erfaringer blir sett på som et annenrangs gudsbarn. 6)
Et perspektiv
nedenfra
Det er viktig at barnet gjennom sitt
samspill med voksne opplever anerkjennelse. Og det er nettopp via blant annet
anerkjennelse at voksne evner å ta barnets perspektiv. Anerkjennelse
innbefatter lytting, forståelse, aksept, respekt, toleranse og bekreftelse.
Jesus sier i Matt 18,2–3: «Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt
iblant dem og sa: Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og
blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.» Når Gud er
vår far, og vi er hans barn, vil han ikke da møte oss med anerkjennelse? Vi
blir møtt av at han lytter, forstår, aksepterer, respekterer, viser toleranse
og bekrefter meg. Jesus holdt fram barnet som et forbilde. Da er det godt å
være et Guds barn.
Barn er korte i vekst, de ser verden
nedenfra og opp, som i et froskeperspektiv. I fagboka Kunst og Håndverk av
Jon Hoem, beskriver han froskeperspektivet slik: «Froskeperspektiv er det
motsatte av fugleperspektiv. Det er en framstillingsmåte der motivet avbildes
fra bakkenivå, som sett fra en frosk. Dette kan gjøre figurer og miljøer i
bildet overveldende og dominerende og forsterke inntrykket av kraft, makt og
verdi.» 7) Kan hele, eller deler av denne forståelsen av kunstens teori
overføres på forholdet mellom barn og voksen? Har vi voksne lært barna at de
skal se på oss som sine forbilder, høyt der oppe? Oppfatter barn oss voksne som
overveldende, dominerende, full av makt, kraft og med en større verdi? Oppfører
i tilfelle vi voksne oss som om dette er en sannhet?
Barn vokser til, og vil selvsagt endre
sitt perspektiv, ja til og med få flere. De vil få egne erfaringer og
opplevelser som de legger til grunn for å kunne ta egne valg. Det gjelder deres
perspektiv og syn på Gud, på foreldre, på livet og
samfunnet generelt.
Jeg startet med å skrive at undring driver
oss framover, det er med på å utvikle oss, det gir en større og videre
forståelse av mange ting. Avslutningsvis vil jeg oppfordre deg til å gi rikelig
rom for undring i samværet med barna. Og helt til slutt: gi rom for undring i
ditt eget liv.
Greta Gravås Aarthun
Jesus sier i Matt 18,2–3: «Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.» Når Gud er vår far, og vi er hans barn, vil han ikke da møte oss med anerkjennelse? Vi blir møtt av at han lytter, forstår, aksepterer, respekterer, viser toleranse og bekrefter meg. Jesus holdt fram barnet som et forbilde. Da er det godt å være et Guds barn.
Barn er korte i vekst, de ser verden nedenfra og opp, som i et froskeperspektiv. I fagboka Kunst og Håndverk av Jon Hoem, beskriver han froskeperspektivet slik: «Froskeperspektiv er det motsatte av fugleperspektiv. Det er en framstillingsmåte der motivet avbildes fra bakkenivå, som sett fra en frosk. Dette kan gjøre figurer og miljøer i bildet overveldende og dominerende og forsterke inntrykket av kraft, makt og verdi.» 7) Kan hele, eller deler av denne forståelsen av kunstens teori overføres på forholdet mellom barn og voksen? Har vi voksne lært barna at de skal se på oss som sine forbilder, høyt der oppe? Oppfatter barn oss voksne som overveldende, dominerende, full av makt, kraft og med en større verdi? Oppfører i tilfelle vi voksne oss som om dette er en sannhet?
Barn vokser til, og vil selvsagt endre sitt perspektiv, ja til og med få flere. De vil få egne erfaringer og opplevelser som de legger til grunn for å kunne ta egne valg. Det gjelder deres perspektiv og syn på Gud, på foreldre, på livet og samfunnet generelt.
Jeg startet med å skrive at undring driver oss framover, det er med på å utvikle oss, det gir en større og videre forståelse av mange ting. Avslutningsvis vil jeg oppfordre deg til å gi rikelig rom for undring i samværet med barna. Og helt til slutt: gi rom for undring i ditt eget liv.
Greta Gravås Aarthun
Søndagsskolekonsulent i Trøndelag
Foto:
iStockPhoto
4) Sturla Sagberg: Religion,
verdier og danning, Fagbokforlaget 2012
5) http://www.utdanningsforbundet.no/medlemsgrupper/barnehage/barnehagedagen/barnehagedagen-2019/sma-barns-undring--en-ressurs-i-hverdagen2/
6) Gunnar Fagerli: Barn og tro, artikkel i Misjonstidendeårbok 2017
5) http://www.utdanningsforbundet.no/medlemsgrupper/barnehage/barnehagedagen/barnehagedagen-2019/sma-barns-undring--en-ressurs-i-hverdagen2/
6) Gunnar Fagerli: Barn og tro, artikkel i Misjonstidendeårbok 2017
7) Jon Hoem: Kunst og håndverk. Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet
Kommentarer
Legg inn en kommentar