Barnets tro formes hjemme

Barnas tro formes i stor grad hjemme. Men det er ikke lett å hjelpe barnet til å bevare en trygg tro. Som ledere opplever mange av oss denne utfordringen i våre egne hjem. Det er bra om vi kan være åpne om at vi stadig lever med disse utfordringene, men samtidig også deler erfaringene våre om tro i hjemmet med andre – og deler tips.


Barns tro formes på avgjørende måte i det såkalte «4–14-vinduet», når barna er i alderen 4 til 14 år. Derfor satser Søndagsskolen Norge på å tilby gode ressurser for dette vinduet (Sprell Levende, Barnas og Aldri Alene). Men ledere i søndagsskoler og hele menigheten må spille på lag med hjemmene! Det er foreldrene, og aller mest mor, som har størst betydning for barnas tro 1). Barnas tro formes gjennom både foreldrenes bevisste påvirkning og praksiser – og gjennom mer ubevisst modellering.


Gode praksiser

Vårt eget livssyn og trospraksisen vår vil være viktig for barna våre, i alle fall i noen år. Og barnet gjør i stor grad det som vi gjør. I mindre grad som vi sier. Vi kan ikke forvente at barn ber hvis ikke de ser at vi ber. Barn begynner sjelden å lese bibelfortellinger hvis ikke bibelfortellingene er viktige for oss. Og om du leser Bibelen bare på skjerm, så husk at barna kanskje ikke får med seg at du gjør det!


Uansett hva slags livssyn foreldre har, så er de også et filter – som langt på veg bestemmer hva barna skal få være med på, hva de skal oppleve og hvilke verdier de skal komme i kontakt med.


Ved Milestones Ministry i USA har de forsket seg fram til fire særlig viktige aktiviteter, eller nøkler, for hjem som vil hjelpe barna å bevare en trygg tro 2):


 • Omsorgsfulle samtaler

Dagene kan ha mange muligheter til å snakke med barna, med kjærlighet, lyttende. Kanskje i bilen på vei fra fotballtreningen eller korøvelsen? Eller når vi er på tur i skogen? Eller ved sengekanten? Ta vare på de mulighetene som kommer! Lytt til barna! Hva er viktig i livene deres, akkurat nå? Er det spørsmål eller ting å undre seg over som også handler om eksistensielle spørsmål, eller hvor vi finner hjelp i troen? Kan vi dele erfaringer fra vår egen troshistorie?


• Bibelfortellinger

Egentlig kalles dette punktet for andakter, men det kan fort oppleves vidløftig. Det viktigste er at barna får bli kjent med bibelfortellingene og framfor alt fortellingene om Jesus, også hjemme. Og fortellingene i en barnebibel eller barnebladet Barnas kan bli utgangspunkt for å snakke sammen om Bibelens mange karakterer, og kjenne seg igjen i dem. Kan det å samle seg om fortellingene gjøres til en fast vane, for eksempel ved legging? Fortellingene fortsetter å leve i oss hele livet!


• Tjeneste

Jesus er et forbilde for oss i det å tjene hverandre. Å gjøre en sosial innsats sammen som familie kan tale sterkt til barna om hvordan tro kan få konsekvenser i praksis. Det kan være tjenester for andre i nærmiljøet, eller kanskje vi sammen kan være med å samle inn midler til prosjekter andre steder i verden? Kan vi også være med å bygge en «gudsrikekultur», der vi hjelper og støtter hverandre i familien? Kan vi som voksne gå foran i det å be om tilgivelse, eller tilgi – eller i det å ikke alltid bruke vår rett, men være ydmyk i møte med egne barn?


• Ritualer og tradisjoner

Det er flere ritualer eller tradisjoner som er med å støtte et liv i tro. Kan vi ha en kveldsbønn sammen, kanskje synge en kveldssang som vi selv sang som barn? Be også for det dagligdagse – for skrubbsår og blåmerker, for katten. Kan vi også be eller synge for maten – og slik takke Gud for de gavene vi får hver dag? Det å gå til gudstjeneste eller delta på søndagsskole er i seg selv noe som er med å skape et mønster – og også noe som gjør søndagen til en annerledes dag. Kirkeåret med advent, jul, påske og flere høytidsdager gir oss anledning til å holde fast på, eller innføre, egne tradisjoner hvor vi kan bli mint på Bibelens fortellinger gjennom lesing fra faste bøker, kjære sanger, lystenning eller andre ritualer.


Forming som skjer uten at vi tenker over det

Barnets tro formes av foreldrenes planlagte aktiviteter og trospraksis. Men barnas tro formes hjemme også på måter vi gjerne ikke tenker over.


Opp gjennom oppveksten danner barnet seg også et indre gudsbilde, en såkalt «psykologisk representasjon» av det guddommelige 3). Dette indre gudsbildet av det guddommelige formes i stor grad av erfaringene barnet har gjort i forhold til mor og far tidlig i livet. Barnet vil, uten å tenke over det, tillegge det guddommelige noen av de egenskapene det møter hos sine foreldre.


Noen barn opplever at de møter veldig høye forventninger fra foreldrene, moralske forventninger eller forventninger til prestasjoner. Andre kan oppleve at kjærligheten deres er betinget, at den er avhengig av i hvilken grad barnet oppfyller foreldrenes forventninger. Noen barn opplever at foreldre er overbeskyttende, lunefulle, inkonsekvente, psykisk ustabile eller ikke setter grenser. Andre får et for stort ansvar for å ha en stabiliserende funksjon for en forelder. Når barna gjør ulike erfaringer av hvordan foreldre er, vil de skape et indre bilde av Gud, som kanskje krevende, lunefull, ikke grensesettende, eller uinteressert. I beste fall opplever barna mye betingelsesløs kjærlighet, som gjør det lettere å tro også på en høyeste og guddommelig kjærlighet! 

 

I innlegget og fingerregelen Barnets tro er forbilledlig kan du lese om det vi mener er barnets forbilledlige egenskaper i gudsrelasjonen. Blant disse egenskapene er: avhengighet, tillit, en grunnleggende tilfredshet med det livet byr av goder, sannferdighet, evnen til å klage, til å undre seg, eller til å møte omgivelsene med et åpent sinn og med nysgjerrighet. Dersom barnet ikke opplever at vi som voksne anerkjenner disse egenskapene, kan de dypfryses i barnet 4). På lignende måter kan barnet miste kontakt med viktige grunnfølelser (som sorg, glede eller sinne) dersom de ikke opplever det greit å vise slike følelser. Som foreldre kan vi være med å akseptere det vide spekteret av barneegenskaper og grunnfølelser, aller helst ved å vise disse selv.


For barna gjør det vi gjør. 


Hjelpemidler fra Søndagsskolen Norge

Det er veldig verdifullt å ha god dialog med hjemmene og å tilby foreldrene hjelp til tro på hjemmebane.
Barnebladet Barnas tar søndagsskolen med helt hjem, og er et svært viktig hjelpemiddel.  

 

Ved: Odd Ketil Sæbø, programsjef


_____

Barnets tro formes hjemme er den fjerde av søndagsskolens fem fingerregler om barn og tro, fra og med 2022.


1) http://barna.com/research/moms-christians-households/ 

2) http://milestonesministry.org/history-of-the-four-keys/

3) Ana-Maria Rizzuto: The Birth of the Living God. University Of Chicago Press 1979

4) Tommy Hellsten: Flodhesten i dagligstuen. Om medavhengighet og om møtet med barnet i oss. Sørumsand: g-perspektiv as 1999 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Barn og fortellinger

Barns undring og perspektiv

Barnets tro må møtes med forsiktighet