Dagens fingerregel om barn og tro er den siste av fem. Men vi har plassert den ved tommelfingeren. For den er viktig – og må bli en grunnholdning i alt søndagsskolearbeid! I den første fingerregelen, Barnets tro er fullverdig , la vi vekt på at barnets tro består av ulike deler: av en relasjon til Gud, av en fornuftsdel og en fellesskaps -del. I søndagsskolen og i våre opplegg, Sprell Levende og Aldri Alene , er vi opptatte av å skape rause rom, hvor barna kan få styrket alle deler av troen. I møte med barnets sårbare selv For en del år tilbake, og fortsatt i deler av verden, har kirkelig opplæring vært mest preget av å møte barnas fornuft , med et kunnskapsinnhold. Eller det har også blitt lagt sterke føringer for barnets gudsrelasjon, men på en måte som ikke har tatt nok hensyn til barnets egne tanker og følelser. Kunnskapen har mange steder bestått av en lære med mange klare svar og sannheter, kanskje også med veldig klare forventninger når det gjelder moral eller riktig åndelig
