Barnets åndelige verden

Hva er «naturlig spiritualitet» eller «naturlig åndelighet»? Og hva kan vi egentlig vite om barnets åndelige verden? 

Bibelen selv åpner for å forstå at mennesket kan erfare Gud, selv uten å kjenne til Guds åpenbaring i skriftene eller historien. Gud har blåst pusten sin inn i mennesket så det ble en levende sjel (1. Mosebok 2,7). Den jordnære skildringen forbinder oss på vidunderlig vis til den store livsveven, til hele skapelsen, til Gud selv. Gjennom skaperverk (Job 12,7–10, Salme 19,2) og gjennom samvittigheten vår (Romerne 2,14–15) kan vi erfare Gud og Guds vilje.

Mer enn et religiøst tema

Begrepet åndelighet brukes ikke bare i religiøse sammenhenger, men kan brukes i en videre fagkrets; om åndelighet i forbindelse med kreativitet og annet. Folk flest vil kunne snakke naturlig om «åndsverk», eller om in-spirasjon (lat. inspirare, ånde inn). FNs konvensjon om barnets rettigheter (artikkel 27) vil verne om hele barnets utvikling, også dets åndelige utvikling. 

På det religiøse området blir åndelighet eller spiritualitet definert for eksempel som en oppmerksomhet på eget forhold til en guddommelighet og en bevegelse mot en mystisk forening med guddommeligheten 1).

Åndelighet eller spiritualitet hos barn er blitt et bredt anerkjent forskningsfelt. Og derigjennom dukker også det guddommelige opp som viktig tema. Det kan synes som om svært mange barn, nokså uavhengig av bakgrunn, forholder seg til det guddommelige.

Noen åndelige erfaringer

To av de som har forsket på barns spiritualitet, er zoologen David Hay og barnepsykologen Rebecca Nye. De forstår spiritualitet som en relasjonell bevissthet, en særlig bevissthet som barnet kan kjenne på og ofte reflektere over – i sin relasjon til seg selv, til andre, til verden eller til det guddommelige 2).

Gjennom en rekke intervjuer med barn i alderen 6–11 år fra både ikke-religiøse og ulike religiøse hjem, identifiserte Nye forskjellige typer spirituelle opplevelser og erfaringer. Noe forenklet vil vi nevne disse:

• Særlige sterke her-og-nå-erfaringer, (et «evig nå») der fortid og framtid viskes ut og alt handler om opplevelsen her og nå.

• Særlige estetiske eller kunstneriske opplevelser, der man opplever å ta del i en kunstners uttrykk, for eksempel et musikkstykke.

• Flyt, en lykkelig opplevelse av å være i pakt med en bestemmelse, som gjør at vi lukker alt annet ute og bæres raskt og målrettet videre.

• Øyeblikk av undring, særlig knyttet til skaperverket. En følelse som ofte ledsager undring, er ærefrykt.

• Bruk av fantasi som en kreativ kilde for eller uttryk for spirituelle erfaringer. Barns lek, tegninger og kunst er ofte en vei inn mot barns åndelige liv.

• Opplevelse av å være omgitt av en uforklarlig godhet, eller det motsatte – en forlatthet.

• En opplevelse av at ting gir mening, at ting faller på plass, spesielt i mer eksistensielle spørsmål 3).

Rommet for barnets åndelighet er truet. Kontakten med natur og virkelighet reduseres når skjermtid legger beslag på store deler av hverdagen. Også et rasjonelt og intellektuelt fokus i skolen truer det åndelige rommet. Barn vegrer seg også for å gi verdi til og dele åndelige opplevelser fordi de har opplevd, eller er redd for, at de ikke blir hørt eller tatt på alvor.

Barna og Den hellige ånd

Bibelen forteller at Guds Ånd gis som er særlig trosgave, noe vi forstår som noe mer enn naturlig åndelighet. Også barna kan få del i Åndens spesielle gaver (Joel 3,1–2 og Jeremia 31,34). Flere har erfart at barn i menigheten får ord til trøst for voksne, eller vet ting som ikke er fortalt dem. Og enda flere har erfart at barn på en liketil måte synliggjør noe av Guds nærvær i verden.

Om Gud selv gir nådegaver til barna, må vi støtte barna i den gode opplevelsen og det trosstyrkende som ligger i det. Samtidig må vi være ekstra kloke i vår omgang med nådegavene i møte med barna, som er sårbare og lett påvirkelige. Det er ikke bra hvis nådegaver søkes som bekreftelser, hvis det jages etter det ekstraordinære som «bevis» på tilhørighet, eller på å være god nok – spesielt ikke i den sårbare fasen av barns og unges identitetsdannelse.

Ved: Odd Ketil Sæbø, programsjef i Søndagsskolen Norge

Foto: iStockPhoto

1) Hay, David, Rebecca Nye 2006: The Spirit of the Child. Revised edition. London/Philadelphia: Jessica Kingsley Publishers, s. 18-22

2) ibid 108–109

3) ibid 63–78