Innlegg

Når vi ikke forstår hverandre

Bilde
Familien er stedet der vi aller sterkest kjenner på ulikhetene i behov, drivkraft og kommunikasjon. Interesse og annerkjennelse for at vi er forskjellige og har ulik drivkraft kan være avgjørende for dialogen i familien. Forstår du verden logisk gjennom kunnskap og ønske om å forstå? Er du rik på følelser og reagerer på verden rundt deg med et åpent hjerte? Eller kjenner du at hele kroppen kaller deg til handling, helst med en gang?  I en familie er det som regel mange forskjellige personlighetstyper, heldigvis. Har du noen gang lurt på hvordan barnet ditt forstår dialogen mellom dere, eller måten du som voksen tenker og handler på? Erfaringer, normer og verdier får oss til å gå på autopilot. Vi har hatt våre måter å forstå, tenke og føle på så lenge at vi svært sjelden setter spørsmålstegn ved dem. Det er ofte gode grunner til at vi som voksne blir kjæreste med en som har en annerledes måte å forholde seg til livet på. Motsetninger kan tiltrekke hverandre. Denne ulikheten er på samme

Barn og fortellinger

Bilde
Barn er kompetente til selv å tolke bibelfortellinger. Se video med den svenske forfatteren Ylva Eggehorns spennende betraktninger om barn og fortellinger. Opptaket er gjort i anledning Søndagsskolen Norges høstkonferanse 2021. Varighet ca 35 minutter. 

Barnets tro må møtes med forsiktighet

Bilde
Dagens fingerregel om barn og tro er den siste av fem. Men vi har plassert den ved tommelfingeren. For den er viktig – og må bli en grunnholdning i alt søndagsskolearbeid! I den første fingerregelen, Barnets tro er fullverdig , la vi vekt på at barnets tro består av ulike deler: av en relasjon til Gud, av en fornuftsdel og en fellesskaps -del. I søndagsskolen og i våre opplegg, Sprell Levende og Aldri Alene , er vi opptatte av å skape rause rom, hvor barna kan få styrket alle deler av troen.   I møte med barnets sårbare selv For en del år tilbake, og fortsatt i deler av verden, har kirkelig opplæring vært mest preget av å møte barnas fornuft , med et kunnskapsinnhold. Eller det har også blitt lagt sterke føringer for barnets gudsrelasjon, men på en måte som ikke har tatt nok hensyn til barnets egne tanker og følelser. Kunnskapen har mange steder bestått av en lære med mange klare svar og sannheter, kanskje også med veldig klare forventninger når det gjelder moral eller riktig åndelig

Barnets tro formes hjemme

Bilde
Barnas tro formes i stor grad hjemme. Men det er ikke lett å hjelpe barnet til å bevare en trygg tro. Som ledere opplever mange av oss denne utfordringen i våre egne hjem. Det er bra om vi kan være åpne om at vi stadig lever med disse utfordringene, men samtidig også deler erfaringene våre om tro i hjemmet med andre – og deler tips. Barns tro formes på avgjørende måte i det såkalte «4–14-vinduet», når barna er i alderen 4 til 14 år. Derfor satser Søndagsskolen Norge på å tilby gode ressurser for dette vinduet (Sprell Levende, Barnas og Aldri Alene). Men ledere i søndagsskoler og hele menigheten må spille på lag med hjemmene! Det er foreldrene, og aller mest mor, som har størst betydning for barnas tro 1). Barnas tro formes gjennom både foreldrenes bevisste påvirkning og praksiser – og gjennom mer ubevisst modellering. Gode praksiser Vårt eget livssyn og trospraksisen vår vil være viktig for barna våre, i alle fall i noen år. Og barnet gjør i  stor grad det som vi gjør . I mindre grad s

Barnets tro er i forandring

Bilde
Det skjer veldig mye i løpet av livets første år – også når det gjelder hvordan barnet tror. En god kjennskap til forandringene i barnas liv kan hjelpe oss å møte barna på en god måte i ulike faser, som foreldre og som ledere i barnearbeid.   I de to første fingerreglene om barn og tro har vi holdt fram at barnets tro er fullverdig og forbilledlig .  Siden vi mener barnets tro er både fullverdig og på sentrale måter forbilledlig, så har vi ikke kalt den neste regelen at barnets tro er i utvikling , men i forandring . Ordet utvikling kan få oss til å tenke at noe går fra det lavere til det høyere og mer fullverdige og forbilledlige. Eller at noe vikler seg ut av det komplekse eller forknytte til noe friere. Vi vil poengtere at barnets tro kan være minst like «verdig» eller fri som en voksen tro. Saken er snarere at troen er i forandring, og bør være i forandring, fordi vi går gjennom ulike faser av livet, hvor vi har ulike forutsetninger, muligheter og også utfordringer.   Når vi skal

Barnets tro er forbilledlig

Bilde
Hva skal til for å endre etablerte holdninger og forestillinger? Jesus var radikal da han på mange ulike områder utfordret det bestående. Han utfordret sin kulturs syn også på barnet. Og han utfordrer fortsatt!   Ordet pedagog betyr egentlig å føre eller lede gutten. Det er en grunntanke i barnas læring at den voksne er den som leder an og vet best. Ordet oppdragelse kommuniserer kanskje enda tydeligere det samme: den voksne er aktiv og førende, og barnet skal løftes og formes. I kirka snakker vi om trosopplæring for barna. Også dette ordet kan være med å plassere barna som objekter for voksnes undervisning, og det får oss kanskje til å tenke på at barns tro skal formes og vokse etter idealer og mål som vi voksne har bestemt.   Alt dette ligger i språket vårt, og det tradisjonelle synet på barnet i pedagogikken har gjerne festet seg både i kulturen vår og i hver og én av oss. Det skal veldig mye til å endre syn på dette.   En radikal stemme Men Jesus sier noe annet. Han er en stemme

Barnets tro er fullverdig

Bilde
Når kan vi si at barn begynner å tro? Blir troen viktigere, mer verdifull eller «bedre» når barnet lærer mer eller blir mer voksne i måten å tro på? Troen vår er sammensatt! Både selve gudsrelasjonen, kunnskap og hele fellesskapets tro er med å utgjøre og forme det enkelte menneskets tro. Kunnskapen Det er lett å fokusere mest på kunnskapsdelen av troen. Kunnskap er målbar . Vi kan vise til vekst i kunnskap. Og vi som er ledere i søndagsskolen, kan oppleve det veldig meningsfullt å formidle vår kunnskap videre til neste generasjon. Tilegnelse av kunnskap er viktig! Både gangen i bibelfortellingene og læren som er utformet i kirkens bekjennelser hører til kunnskapen vår.   Bakom ulike syn på læring ligger det gjerne ulike syn på hvordan barna og vi mennesker er skrudd sammen. En pedagogikk med stort fokus på formidling av teoretisk kunnskap bygger dels på et tankegods som forteller oss at vi kommer til verden som tomme tavler : Erfaringen vår, eller det som tilføres oss utenfra, er de