Når vi ikke forstår hverandre

Familien er stedet der vi aller sterkest kjenner på ulikhetene i behov, drivkraft og kommunikasjon. Interesse og annerkjennelse for at vi er forskjellige og har ulik drivkraft kan være avgjørende for dialogen i familien.

Forstår du verden logisk gjennom kunnskap og ønske om å forstå? Er du rik på følelser og reagerer på verden rundt deg med et åpent hjerte? Eller kjenner du at hele kroppen kaller deg til handling, helst med en gang? 

I en familie er det som regel mange forskjellige personlighetstyper, heldigvis. Har du noen gang lurt på hvordan barnet ditt forstår dialogen mellom dere, eller måten du som voksen tenker og handler på? Erfaringer, normer og verdier får oss til å gå på autopilot. Vi har hatt våre måter å forstå, tenke og føle på så lenge at vi svært sjelden setter spørsmålstegn ved dem. Det er ofte gode grunner til at vi som voksne blir kjæreste med en som har en annerledes måte å forholde seg til livet på. Motsetninger kan tiltrekke hverandre. Denne ulikheten er på samme tid forholdets største ressurs og dets viktigste konfliktårsak. Også barna har sine personligheter, som ofte er ganske ulike våre egne. Dette blir på alvor utfordret i barneoppdragelse og i vår kommunikasjon med barna. 

Det er gjerne i stressede situasjoner og i vanskelige valg at forskjellene mellom oss kommer tydeligst fram: Kanskje er du som voksen mest opptatt av at ting skal bli «etter boka», mens barnet er mest opptatt av at alle skal være glade? Eller kanskje er du fokusert på hva som er fornuftig, mens barnet først og fremst søker bekreftelse på om ting kjennes trygt eller ikke?

Hva kan vi som mamma eller pappa gjøre når dialogen låser seg litt, eller det er vanskelig å forstå tweensen vår?

• Start med å anerkjenne forskjellene! Det kan være både krevende og svært lærerikt å innta barnets perspektiv. 

• Engasjement for den andres måte å oppleve verden på gir et veldig bra utgangspunkt for å forstå andre menneskers måte å tenke og handle på. 

• Ikke forstå hverandre for fort! Vi mennesker er stadig i endring og modning. Derfor trenger vi at andre rundt oss holder oppe engasjementet og nysgjerrigheten i hvem vi er. 

• Sett av noen minutter til å undre dere sammen: Tweensene er i en alder der de motiveres av tilhørighet og aksept. For mange kan det være vanskelig å bygge bro til resten av samfunnet og venner når en samtidig vil gjøre som mamma og pappa sier. Barna går også inn i en alder der en stor kilde til motivasjon er frihet. Spør barnet om hva han eller hun synes er gøy, hva som gir en god følelse og hva de gruer seg til eller synes er vanskelig. Og del med barnet hva du tenker om de samme spørsmålene, ut fra hva du blir motivert eller utfordret av. 

Ved: Ingeborg Ørjaseter

Innlegget er hentet fra tweens-opplegget Aldri Alene sitt magasin for foreldre og foresatte, Mellomrom

Foto: Vitolda Klein, Unsplash