Innsiden ut

En litt annerledes animasjonsfilm, som kan være vel verdt å se, er «Inside out». I filmen har grunnfølelsene glede, sorg, sinne, frykt og avsky blitt til egne, fargerike karakterer. Følelsene jobber iherdig inni hodet til ei jente som rives ut av det trygge og må flytte til en annen kant av landet. Filmen hjelper barn og voksne å bli bevisste egne følelser på en spennende måte.


Det er ikke selvsagt å ha god kontakt med følelsene i oss. Men det er viktig – i relasjon til oss selv, til hverandre – og til Gud.

Registeret vårt av følelser kan være større enn de fem i filmen, alt ettersom hvordan vi skjelner mellom følelsene og definerer dem. Det er vanlig å snakke om også andre grunnfølelser, som interesse, skam, misunnelse, skyldfølelse og ømhet. Hvis jeg ser for meg også disse følelsene som fargerike karakterer inni hodet, begynner det å bli ganske kaotisk der inne!

Kontakt med følelsene
De fleste små barn er mye mer umiddelbare enn oss voksne. De lever faktisk langt på vei med innsiden ut. De uttryker sorg, glede, sinne og interesse mye mer spontant og åpent enn jeg gjør. Men når barnet begynner å se seg selv utenfra og styres mer av også andres forventninger, kan det miste mye av denne åpenheten. I noen situasjoner er det lurt å ikke uttrykke følelser spontant. Men det er skadelig når barnet mer gjennomgripende mister kontakt med enkelte grunnfølelser.

Barna speiler seg i oss. Og barna leser av i ordene våre og handlingene våre om ulike følelser er aksepterte eller ikke. Hvis vi kommuniserer at det ikke er greit å være sint, eller vi bærer sorgene skjult eller fornekter dem, er det fare for at barna våre får dårlig kontakt med disse følelsene, eller at følelsene blir dødgjorte. De vil bli mindre i stand til å tolke og forstå seg selv og omgivelsene. Og mindre i stand til å møte mennesker og Gud med hele seg. De vil også ikke kunne speile hele registeret av følelser overfor egne barn.

På lignende måte som med grunnfølelser kan vi snakke også om spesielle egenskaper som vi aller oftest ser hos små barn. Det kan være evnen til å være avhengig av andres kjærlighet – og eie tillit. Eller nysgjerrighet og evnen til å undre seg. Eller evnen til å klage. Barn kan legge bort også slike egenskaper dersom de ikke får speilet de i oss voksne – evner som er viktige ikke minst i gudsrelasjonen. 1)

Kanskje må vi gjøre et godt stykke arbeid som voksne før vi kan få kontakt med alle følelsene våre, og bli mer hele som mennesker. Kanskje har vi lidd tap vi egentlig aldri har fått sørget over. Kanskje bærer vi i oss et sinne som vi har undertrykt. Det kan være krevende og smertefullt å åpne opp for helbredende prosesser, og vi er nettopp avhengige av hverandre for å gå inn i dem.

«Guds rike tilhører slike som dem»
Som kristne er vi Guds barn. Det kan vi forstå som at vi har blitt satt inn i en ny relasjon, som arvinger av Guds rike, uavhengig av hvor gamle vi opplever oss selv. Men vi kan også forstå det som at vi kan få lov å være barnlige i gudsrelasjonen vår. Jesus sa at Guds rike tilhører slike som barna. Det å komme til Gud med alt vi er, spontant og åpent, og i tillit, er en gave.

Og om vi klarer å vende innsiden litt mer ut, så barna kan speile grunnfølelser og gode barneegenskaper i oss, så er det god og viktig trosopplæring!


Ved: Odd Ketil Sæbø, programsjef i Søndagsskolen Norge
Foto: iStockPhoto

1) Hellsten, Tommy 1999: Flodhesten i dagligstuen. Om medavhengighet og om møtet med barnet i oss. Sørumsand: g-perspektiv as

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Barn og fortellinger

Barns undring og perspektiv

Barnets tro må møtes med forsiktighet