Hva har Aston Villa med søndagsskolen å gjøre?
I 2019 er det 175 år siden den første organiserte søndagsskolen i Norge ble startet, i Stavanger. Og det er 130 år siden Søndagsskolen Norge ble dannet, som Norsk Søndagsskoleforbund. Men søndagsskolebevegelsen, når og hvor startet den? Og hvordan ser deler av denne historien ut fra et barns synspunkt?
 |
| Søndagsskolebarn, Vålerenga, 1930-tallet. Foto: Søndagsskolen Norge |
Siden dette står i Markus 10: La oss prøve å se litt av søndagsskolehistorien gjennom øynene til Markus, 10 år.
For har det ikke alltid vært en Markus, 10 år, i søndagsskolen?
• Den første Markus fyller 10 år helt tilbake i 1751. Markus bor et stykke sør og øst for Kristiania, i Ås i Follo. Markus sin pappa har sendt ham til Syverud prestegård, for det har kommet pappa for øret, som det het den gang, at Niels Siverud på prestegården samler barna om søndagen og forteller dem om Jesus. 1) Kanskje har det vært ulike varianter av slik undervisning rundt om helt tilbake til rundt reformasjonen. Men samlingene hadde ikke noe spesielt navn.
• Tretti år senere, i 1780, møter vi Mark, 10 år. Han har flyttet med familien fra den engelske landsbygda og inn til Glouchester i England. I byene har industrien vokst fram, men å være barn i en arbeiderfamilie er et liv i fattigdom, ofte uten skolegang. Men nå har det dukket opp et tilbud, på søndager. Det kalles søndagsskole. Det er nesten som en vanlig skole, med læring i ulike fag, men også mye kristendom. Søndagsskolen er et diakonalt arbeid. Og det skal vise seg å gi Mark muligheten til et verdig liv.
• En annen Markus, 10 år, bor i Stavanger. Søndag 10. mars 1844 er han på vei til Duesalen, som tilhører brødrevennen Stephan Due. Kjøpmann Svend Svendsen har vært i England og blitt inspirert der – og allerede samlet barn på søndager i flere år, men fra denne dagen blir søndagsskolen mer organisert, som Norges aller første. Og Markus er i gode hender. I statuttene til denne første søndagsskolen leser vi:
Vi Undertegnede have forenet os om i Herrens navn en Times Tid hver søndag at holde Søndagsskole lig den engelske, for at meddele Børn af begge Kiøn Underviisning i Guds Ord, haabende at denne Gjerning vil være gavnlig baade for os selv og for de unge... 2)
• Marcus, 10 år, går på søndagsskole i Neustadt i Erlangen, Tyskland, i 1850. Eller fra nå av kalles det ikke søndagsskole, men Kindergottesdienst, barnegudstjeneste. Og kanskje forteller det nye tyske navnet oss noe viktig: Søndagsskolene har ikke bare vært opptatt av undervisning og teoretisk kunnskap, men tidlig også av det vi kan kalle sosiokulturell læring: Barn skulle praktisere gudstjeneste og tilbedelse, gjennom sang og felles bønner og mer.
• Bare fire år senere, i 1854, møter vi Markus, 10 år, i Kristiania. Han har fått et tidsskrift i hendene. Et helt eget tidsskrift for barn, Børnebibliotheket. Det er ikke større enn at han kan holde det inni hånda si og kromme fingrene om det. Markus sin mamma og pappa har allerede fått et annet blad, For fattig og rik, i seks år. Bladene er startet av den samme presten, Honoratius Halling. 165 år senere skal begge bladene leve i beste velgående, som barnebladet Barnas og Agenda 3:16.
• I 1874, drar vi tilbake til England. Søndagsskolen hadde berget Mark, og nå er det oldebarnet Mark som er 10 og går på søndagsskolen i bydelen Aston i Birmingham. Søndagsskolen har lenge drevet et stort arbeid og også et slags «KRIK-lag», en fotballgruppe hvor de eldste guttene får være med. Mark ser opp til de store guttene, og i år har det skjedd noe spesielt. Søndagsskolen sin fotballgruppe blir selvstendig og tar et nytt navn, Aston Villa. Få år senere skjer det samme mange steder, også i London og Liverpool, hvor søndagsskolelag blir registrerte som Fulham og Everton. 3) Og disse lagene er blant de som sammen etablerer den engelske fotball-ligaen.
• Markus, 10 år, løper gjennom ei gate i Trondheim i 1914, på veg til søndagsskolen i Sommerveiten bedehus. Han har hørt at akkurat på dette bedehuset ble søndagsskolene organisert til et samlet forbund for 25 år siden, i 1889. Men det tenker han jo ikke mye på i det daglige. Mammaen til Markus er søndagsskolelærer. Andre kvinner hadde langt mer sentrale posisjoner i søndagsskole-Norge. Hilda Haslund og Marie Essendorp var med i forbundet sin ledelse helt fra starten. 4) Mammaen til Markus har et lederblad hjemme, som heter Norsk Søndagsskoleblad. Markus har tjuvlest litt i det som mamma har studert der, da hun forberedte seg i går kveld.
A. La dine barn faa lov at fortelle hvad de fra teksten kan huske om Sakkeus.
1. F.eks. Han var tolderens øverste; altså en anset mand blandt sine standsfæller.
2. Han var rik. Ganske visst eide han mange penger. Men alt dette var ikke nok for Sakkeus… Hvad var det da Sakkeus trængte? La barna faa si det. Han trængte Jesus. Tal om sjælens dype trang til Jesus, frelseren … 5)
• I juni 1936 møter vi Markus, 10 år, i det landlige Grorud, nord for Oslo. Det Markus ikke en gang vet er at inne i Oslo holdes det et gigantisk søndagsskolemøte. Dette året er det Norsk Søndagsskoleforbund som er vertskap for søndagsskolenes verdensmøte. 2500 delegater fra 47 land er samlet i Calmeyergatens Misjonshus. Både kong Haakon og en lord og utsending fra Kong Edvard den 8. i England er til stede på åpningsmøtet. Og en av de mest sentrale personene på hele møtet er biskop Johan Lunde, som gikk under betegnelsen «barnebispen». Barnebispen Johan Lunde er inne i sitt 17. år som formann i forbundet. Og han er en markant talsmann for barna i menighetene. Hans syn på Jesus, på barna og Guds rike er offensive og moderne: Da han startet som formann i 1920, sa han:
Det er en livssak for Guds rike at barnet får sin rette stilling der, og er det en livssak for Guds rike, da må det også bli en livssak for mig. 6)
Men Johan Lunde er samtidig preget av sin tid. På søndagsskolen på Grorud synger de Lundes sang: Gud vil jeg skal være et solskinnsbarn. Og Markus erfarer nok lite av tendensene til en nyere barneteologi. Og denne søndagen er det ikke de snille damene som har søndagsskolen, men en gjestelærer. Denne gjestelæreren maler en mørk djevel for ansiktene til barna. På søndagsskolen er det også en 10-åring som heter Odd. Odd Børretzen skal senere skrive om det han opplevde i sin barndoms verden og på sin barndoms søndagsskole:
Jeg gikk hjem sammen med broren min. Vi snakket ikke om det, men Djevelen var blitt en realitet. Han var rundt oss, forkledd som en ulv. Men det var ikke ulver på Grorud, derfor var han sikkert forkledd som noe annet. Kanskje som en hund? Eller en katt? Eller som en svart kråke?
… om natten var Den usynlige verden nesten synlig. Med Gud som så alt under rynkede bryn, Himmelens hærskarer som svevde rundt og var overalt og gjorde sine notater, og Djevelen som lå i kroken bak ovnen med grå pels og spisse tenner og liknet litt på fillebikkja til Syvertsen, klar til å ta for eksempel mitt ene øye. ”Svupp!” 7)
• I 1979 er Markus, 10, i Fauske, ett av 122 000 barn som får Barnas-bladet på søndagsskolen. Dette er toppåret for bladet. Siden da har det blitt stadig færre barn på søndagsskolen. Hvor er det blitt av barna? Var alt mye bedre før? Eller er å si det faktisk å snu ting på hodet? For... Markus i Fauske og alle andre barna som fylte søndagsskolene på 70-tallet og noen år til, og som opplevde datidens pedagogikk og menighetsliv, er ikke det akkurat de som i dag er foreldre, og som selv ikke sender barna til søndagsskolen, som selv ikke deler tro hjemme med barna sine? Det kan være mange grunner til det. Fikk barna nok hjelp til å eie en egen tro og gudsrelasjon, og rom for å være ærlige med tankene sine og følelsene sine i møte med en mer sekulær og mangfoldig verden?
• Den siste Markus, 10 år, vi møter, bor i Fredrikstad. Og året er 2019. Markus har gått på søndagsskolen i seks år. Opplegget heter Sprell Levende. Det ble lansert i 2006, og er nok ganske annerledes enn de tidligere oppleggene. I fjor var Markus med på tårnagenthelg i kirka også. Og på NRK Super sin nettside kunne han følge med på barne-TV-serien Tårnagentene, som søndagsskolen var med å ta initiativet til i 2010. Nå har Markus fått to spennende tilbud: Det ene er å være med på noe som heter Slush-kurs. Og det andre er å bli med på et nytt tweens-opplegg som heter Aldri alene. Han vil prøve begge deler. Og han har regnet ut at hvis han blir med på Slush-kurset på fredag og lørdag, så rekker han akkurat hjem til å se United–Aston Villa.
Ved: Odd Ketil Sæbø
1) Harberg, Lars: Hundre år for barnet. Norsk Søndagsskoleforbund 1889–1989. NSSF 1989, s 13
2) ibid, s 19
3) Thompson, Naomi: Young People and Church Since 1900: Engagement and Exclusions.Routledge, Taylor & Francis Group2017, s 53 jf: http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/magazine/7484282.stm
4) Harberg, Lars: Hundre år for barnet. Norsk Søndagsskoleforbund 1889–1989. NSSF 1989, s 35
5) Norsk Søndagsskoleblad, nr 5/1914
6) Harberg, Lars: Hundre år for barnet. Norsk Søndagsskoleforbund 1889–1989. NSSF 1989, s 59
7) Børretzen, Odd: Min barndoms verden. Frifant Forlag1997, s 87–88
Kommentarer
Legg inn en kommentar