Å fortelle som om noe står på spill

Den tredje pakka i tweensopplegget Aldri Alene har som tema Jesus, og her vil tweensene kunne oppdage nye sider av hvem Jesus er, og hvem vi er i møte med ham. Knut Tveitereid (MF) har skrevet denne spennende artikkelen til Aldri Alenes foreldremagasin, Mellomrom.

Det er bemerkelsesverdig, synes jeg, at evangelistene i Bibelen i tur og orden følte behov for å skrive hver sin versjon av den samme fortellingen. I dette ligger det en oppfordring: Enhver må fortelle om Jesus med sin egen stemme.

Det at evangeliene – og særlig de tre første – er så like og samtidig så forskjellige, har i bibelvitenskapen til og med fått et eget navn: Det synoptiske problem. Men jo mer jeg tenker på det, jo mindre tenker jeg at det er et problem. For kanskje er det mest av alt en mulighet – en oppfordring: Å formidle evangeliet er ikke en øvelse i millimeterpresisjon. Derimot handler det om å bli grepet av Jesus, og slippe løs forestillingsevnen og formidlingsgleden – som om noe står på spill.

Den beste starten på noen jesusfortelling jeg kjenner, er Eivind Berggravs. Berggrav er mest kjent for å være biskop i Oslo og en stor motstandsmann under Andre verdenskrig. Men boken hans om Jesus, Mannen Jesus, begynner med en juvel av en påstand: «Enhver har sin egen Jesus. Har en ikke det, har en ingen.»

Berggravs poeng er ikke å undergrave de fire første evangeliene, at man ikke skal ta dem på alvor eller være slumsete i sin lesing av Bibelen. Poenget må være at vi alle er overlatt å skrive vår egen jesusfortelling, og med det besvare spørsmålet: Hvem er Jesus for deg? 

Tre år i Galilea
Sammen med Hellevik Studio forsøkte jeg for et par år siden å jobbe med hvordan jeg forstår og formidler evangeliet om Jesus. Det resulterte i en bok og noen animerte kortfilmer: Jesus – overkommelig og ubegripelig. Her forsøker vi å fortelle fortellingen på vår måte, ut fra det som fascinerer oss med Jesus, både det helt enkle og det helt umulige.

Vårt grep ble å dele Jesusfortellingen i tre. Den første delen kalte vi Tre år i Galilea. Det var i Galilea det meste vi forbinder med Jesus skjedde. Det var her han helbredet og underviste, trente sine disipler og talte til folkemengdene, refset de skinnhellige og løftet opp de minste. I alt dette fremstår Jesus som et forbilde, en som er verdt å følge.

Se filmsnutten Tre år i Galilea her.

Åtte dager i Jerusalem
Del 2 av vår Jesusfortelling kalte vi Åtte dager i Jerusalem. Selv om Jesu siste opphold i hovedstaden bare varte en uke, får den rikelig plass i evangeliene. Kanskje tenkte evangelistene som moderne avisredaktører som gir mest spalteplass til det viktigste. I Jerusalem fremstår ikke Jesus lenger først og fremst som et forbilde vi skal imitere, men som en som gjør det vi ikke kan, og som gjør det en gang for alle, han blir en frelser for oss. 

Se filmsnutten Åtte dager i Jerusalem her.

Alle dager over alt
Men Jesusfortellingen stopper ikke med Jesu død og oppstandelse. Den fortsetter gjennom himmelfart og pinsedag ut i kirken og opp gjennom historien. Gud blir global, og den kirken som vil følge ham, må følge ham til jordens ender. Jesus er ikke lenger ett sted om gangen, han gjør seg tilgjengelig for alle mennesker, han er fortsatt nærværende. Derfor kaller vi vår tredje del Alle dager over alt. 

Se filmsnutten Alle dager over alt her.

De fire første evangelistene lærer oss at troverdigheten i Jesusfortellingen ikke ligger i at vi alle koordinerer og strømlinjeformer alle detaljer, men at alle vi som vitner om ham, heller slipper løs vår egen formidlingsglede – som om noe står på spill.

Av Knut Tveitereid, prest, forfatter og lærer på MF Vitenskapelig Høyskole

Ill: Gyro

Les mer om Aldri Alene her.